En grå høstdag i 2013 flashet en melding fra en tysk kollega opp på mynthandler Bjørn Nordbakks datamaskin i Oslo: «Are you ready for the deal of the century – or at least of the decade?» – Jeg fikk høy puls med en gang. Dagen etter kom det bilder, og den tyske mynthandleren lurte på om min klient var beredt på å betale «a tremendous sum for a tremendous medallion»? Jeg ba ham antyde et beløp. Den tyske handleren sa en pris – en syvsifret sum – i euro. Hjertet mitt sank. Jeg tenkte da at vi allerede hadde tapt, forteller Nordbakk. Dagens Næringsliv møter Bjørn Nordbakk og den polske professoren Aleksander Bursche – en av verdens ledende eksperter på myntvitenskap. Nordbakk pakker ut mynten. Den er røslig som en stor hamburger og nesten ikke slitt. Den ser ut til å ha blitt fraktet gjennom historien på bløte dundyner. Gullstykket har en forbløffende tyngde. Myntene veier tilsammen over 400 gram. – Dette er som å finne et ukjent bilde av Rubens, sier professor Bursche.»
DEN SISTE ROMER «På den ene gullmyntens forside er det et portrett i profil av den østromerske keiser Valens, som regjerte fra 364 til 378. Han har løftet sin høyre håndflate, og holder en orb – en liten globus – i sin venstre hånd. Mektigere kan ikke en keiser portretteres: Han har verden i sin hule hånd. Valens fikk den østlige delen av Romerriket i gave fra sin bror Valentinian. På den ene siden langs randen står det: DN VALENS, som betyr Dominus Noster – vår herre – Valens. Valens døde i slaget ved Hadrianopolis, i kamp mot goterne – som ble et katastrofalt nederlag for et allerede smuldrende Romerriket. Valens endelikt er beskrevet i flere ulike versjoner: Han døde etter å ha blitt truffet av en pil, eller han ble brent til døde i en liten trehytte etter slaget. Keiser Valens beskrives gjerne som den siste sanne romeren.»
«SLIGHTLY BARBARIC» «Den tyske mynthandleren sa at mynten var «slightly barbaric» – altså en mynt fra en av de germanske stammene – men en nær etterligning av en romersk mynt. Men den polske arkeologiprofessoren Aleksander Bursche ved Universitet i Warszawa, den ledende autoritet på feltet, undersøkte mynten og mente med sikkerhet at dette var en romersk gullmynt – ikke en germansk etterligning.»
DIPLOMATISK GAVE «Kanskje er mynten blitt gitt til en germansk krigerkonge, som en utmerkelse eller belønning etter et vellykket felttog, en gang mellom år 375 og 380. Keiser Valens brukte germanske leiesoldater i felttog mot perserne. Fra midt på 200-tallet til slutten av det femte århundret migrerte germanske folkegrupper, blant annet gotere, ned til Svartehavet. Da de krysset Donau, kom de i direkte kontakt med det romerske imperiet. Senere ble mynten utstyrt med et anheng så den kunne bæres. Gullobjektene var sterke og overveldende maktsymboler. Når en stor medaljong som dette ble båret rundt halsen, avtvang det respekt. To små kuler under hempen er trolig en signatur fra akkurat denne germanske smeden.»
VERDENS STØRSTE «– Fra før er de største kjente bevarte romerske gullmyntene på 36 solidi, tilsvarende 164 gram, et halvt romersk pund. Det er bare to stykker man kjenner til, og de har vært i myntkabinettet i Wien i mer enn 200 år. Den ene mynten lå i det første funnet fra Transylvania, den andre ble funnet i Donau av en fisker og gitt til keiseren som gave, sier Alexander Bursche. – Denne mynten er preget til en verdi av 42 solidi, 7/12 av et romersk pund, med hempen veier den 195 gram. En solidus er 4,5 gram, og er en romersk vektenhet for gullmynter. – For en solidus kunne du kjøpe en slave. For en mynt som dette kunne du eie en hel landsby. Dette er århundrets myntfunn, sier Bursche.»
(Utdrag av artikkel i Dagens Næringsliv 4. oktober 2014, av Hugo Lauritz Jensen.)
Tilbake
